Salg av e-sigaretter med nikotin i Norge

Intervju med Karl Erik Lund

– Ut fra det vi nå vet om risiko og brukergrupper, tegner e-sigarettene til å redde langt flere liv enn de eventuelt vil komme til å ta, sier Karl Erik Lund i SIRUS.

Forskningslederen i SIRUS ønsker at det tilrettelegges for salg av e-sigaretter med nikotin i Norge, og har liten tro på at e-sigaretter skal appellere til ikke-røykere. Her kan du lese hva Lund svarer på våre spørsmål.

– Hvorfor mener du e-sigaretter er et godt hjelpemiddel for å redusere bruken av vanlige sigaretter?

– Siden 1930 er 1,3 trillioner sigaretter konsumert i Norge. Om lag 50 sykdommer er satt i sammenheng med sigarettrøyking – omtrent 20 av disse er dødelige. Siden 1950 har sigarettene forårsaket om lag 200 000 dødsfall her i landet. Etter nærmere 50 år med opplysningsvirksomhet, salgsrestriksjoner, atferdsbegrensninger, avgiftsøkninger og terapeutiske tiltak røyker fortsatt rundt 700 000 nordmenn. Fortsatt dør 5 000 hvert år av røykerelaterte sykdommer og disse rammer i økende grad sosialt skjevt. Dagens røykere har andre hjelpebehov enn de røykerne som myndighetene adresserte på 1970 og -80- tallet. Norge har tatt i bruk de fleste av de virkemidlene som Verdens helseorganisasjon anbefaler for å redusere røykingen, men vi står likevel igjen med et enormt tobakksproblem. Det er i dette perspektivet vi må betrakte behovet for e-sigaretter

– Forskningen sier lite om langtidseffektene av bruken, siden det er et nytt produkt. Hvilke tanker har du angående langtidseffekten ved bruk av e-sigaretter?

– Kunnskapen vi nå har fra kjemiske innholdsanalyser av damp og væske, dyreforsøk, oversikter over selvrapporterte bivirkninger fra brukerne og analyser av de umiddelbare fysiologiske endringene hos mennesker, tilsier at e-sigarettene er et langt mindre skadelig – om enn ikke et risikofritt – nikotinalternativ til de konvensjonelle sigarettene. Om dette er det medisinsk enighet. I enkelte typer e-sigaretter er det er imidlertid observert forekomster av giftstoffer som ved høy konsentrasjon og gjentatt eksponering kan ha uheldige langtidsvirkninger. Derfor haster det med å få på plass et regelverk som kan gi konsumentene større grad av produktsikkerhet, slik at den framtidige produktporteføljen blir bedre enn dagens. Det er langtidseffektene ved å opprettholde et forbud mot e-sigarettene som vil være fatale. Omkring halvparten av røykere som begynner i tenårene og fortsetter utover 35 årsalder, vil i snitt miste 3 måneder av sine etterfølgende leveår. Det er helt unødvendig at røykerne skal risikere livet for å få i seg den nikotinen de trenger. Usikkerhet om helserisiko, hvem som ble brukere, hva effekten var i røykeavvenning, om det kunne være et misbrukerpotensial osv. gjorde det lenge riktig å legitimere forbudet mot e-sigaretter i et «føre-var-prinsipp». Nå har tilsiget av forskningsbasert kunnskap umuliggjort berettigelsen av et «føre-var-argument», og det virker å være politisk tilslutning til å oppheve forbudet.

– Hvilke holdepunkter har man for å si at e-sigaretter i større grad enn nikontinplaster og andre lignende legemidler hjelper røykere til å slutte? Om dette stemmer, hva tror du er grunnen?

– Det finnes mange observasjonelle og etter hvert flere eksperimentelle studier som bekrefter at e-sigaretter fungerer bra i røykeavvenning. De viser at e-sigarettene reduserer trangen til å røyke, mildner abstinenssymptomer, reduserer forbruket av sigaretter og har effekt i røykeslutt. Disse undersøkelsene er imidlertid utført på førstegenerasjons e-sigaretter med lav brukervennlighet og som i liten grad evnet å dosere nikotin i tilstrekkelig omfang. Den enorme produktinnovasjonen som nå skjer, vil ventelig føre til enda bedre resultater. Damping på e-sigaretter simulerer atferdskomponenten i røyking, tilbyr samme sensoriske effekt og har sosiale og symbolske funksjoner som legemidlene mangler. Gevinsten for røykeslutt ligger i første rekke i den store appell disse produktene har hos røykere. I mine 25 år som tobakksforsker har jeg ikke tidligere registrert hos røykerne så høy «likeability» for noe nikotinalternativ. Kombinasjonen av god effekt og stor vilje til bruk er det som gir avkastning for røykeslutt på befolkningsnivå. Legemidlene mangler begge deler. Det er imidlertid ikke som røykesluttprodukt, men som alternativprodukt for sigaretter til de som ellers hadde blitt røykere i framtidige generasjoner, at e-sigarettene på sikt kan bidra til et røykfritt samfunn.

– E-sigaretter med jorbærsmak – flere mener dette er et produkt som kan tiltrekke ungdom? Deler du denne bekymringen, og i så fall: hvorfor/hvorfor ikke?

– Fruktsmaken gjelder ikke bare e-sigarettene, men også nikotinpastiller og –tyggegummi fra legemiddelindustrien. Smakstilsetning er muligens et anliggende for regulering. Det bør også innføres en aldersgrense dersom e-sigarettene skulle få markedsadgang. Samtidig som smakstilsetningen kan attraktivisere e-sigarettene for ungdom, er den også viktig for å kunne trekke røykere bort fra sigarettene. Det er i dette problematiske landskapet vi må betrakte regler for smakstilsetning.

– Det er gjennomført undersøkelser på ungdom og deres bruk av e-sigaretter. På hvilken måte skal man forhindre at ungdom (og voksne) som ikke ville startet med tobakkrøyking, begynner med e-sigaretter?

– Ettersom bruken av e-sigarettene øker – og den tredobles for hvert år – må vi forvente at et visst segment unge ikke-røykere vil bli rekruttert. Noen av disse ungdommene vil helt sikkert også begynne å røyke, men det ville de kanskje gjort også uten en forutgående erfaring med e-sigaretter. Med forbehold om at dagens kunnskap om helserisiko er riktig, vil bruk av e-sigarettene for disse i første rekke kunne bli et avhengighetsproblem og en påfølgende økonomisk byrde. Dette er viktig å fortelle ungdom. Noe helseproblem vil e-sigarettene først representere dersom erfaringen disse ungdommene gjør seg med e-sigaretter, skulle øke deres lyst på å gå over til konvensjonelle sigaretter. Denne «gateway-teorien» skal tas på største alvor, men den har meget svak støtte i forskningsmiljøet. Alle brukerundersøkelser – også i Norge – viser at e-sigarettene har liten appell til ikke-røykere. Det er dessuten vanskelig å forstå at unge uten predisponerende trekk for røyking skal forlate e-sigarettene til fordel for de konvensjonelle sigarettene. I forhold til e-sigarettene vil tobakksalternativet smake harskt, oppfattes som mye farligere, være langt dyrere, ha et negativt symbolinnhold og bare kunne brukes utendørs. Det er vanskeligere å finne faktorer som skulle motivere for en overgang fra e-sigaretter til tobakk. Hvis vi trekker en parallell til snus, så viser forskningen der at snusbruk blant ungdom i større grad immuniserer mot oppstart av røyking.

– På hvilken måte skal man få formidlet at e-sigaretter ikke er et sunt alternativ?

– E-sigaretter kommer aldri til å bli noe ‘sunt’ alternativ til sigarettrøyking, men et skadereduserende alternativ. Det er viktig å tilføre ungdom eksakt informasjon om nikotinproduktenes risikokontinuum uten at vi samtidig ufarliggjør lavrisikoproduktene. Flere norske undersøkelser viser at ungdom har feilaktige forestillinger om nikotinproduktenes relative skadeevne. Ungdom med predisponerende trekk for røykestart bør bli tilført kunnskap som gjør at de kan velge bort de farligste alternativene.

– Hvordan mener du salget av e-sigaretter med nikotin bør reguleres i Norge?

– Dersom vi virkelig erkjenner at e-sigarettene har et potensial for å kunne redusere tobakksrelatert syke- og dødelighet på samfunnsnivå, bør en logisk konsekvens kanskje være at vi lager regler som tilrettelegger for – og ikke hindrer – overgang fra det farlige til det mindre farlige produkt? Dette vil i så fall innebære at e-sigarettene ikke bare gis markedsadgang, men at det gis minst like gode konkurransevilkår som sigarettene. Mer presist betyr det at e-sigarettene ikke bør klassifiseres som et legemiddel – med mindre de markedsføres med et terapeutisk budskap og har spesielt høy konsentrasjon av nikotin. E-sigarettene bør ha minst like god tilgjengelighet som tobakken, noe som utelukker at kun apotekene kan omsette produktet. Kanskje bør e-sigarettene plasseres i butikken i nærheten av tobakken, og ikke gjemmes i skap? E-sigarettene bør kanskje holdes unna beskatning? Konkurransefortrinn må altså gis på mange områder. Utfordringen blir å tilrettelegge for e-sigaretter uten at man samtidig bidrar til at produktet skal appellere til ikke-røykere.

– Hvilke argumenter finnes for å gi e-sigarettene markedsadgang?

– Forbudet kanaliserer etterspørselen mot usikre forsyningskilder på internett. Det finnes useriøse aktører som tilbyr produkter med dårlig kvalitet og i verste fall konsentrasjoner av giftstoffer over terskelverdier for helserisiko. Fravær av produktkontroll gjør at forbrukerne ikke vet hva de kjøper. Viktigere er det at forbudet hindrer røykere tilgang til et skadereduserende alternativ. Dessuten bidrar forbudet til å opprettholde markedsposisjonen til de livsfarlige sigarettene. E-sigarettene truer tobakksindustriens markedsdominans, og i likhet med legemiddelindustrien har tobakksindustrien arbeidet politisk for å hindre produktet markedsadgang. Et siste argument er at forbudet – som kun omfatter nikotinholdige produkter – dessuten gir forbrukerne begrenset beskyttelse. På dette dosenivå er det ikke nikotin som er problemet, men eventuelt stoffer i smakstilsetningene. Forbudet bør derfor etter mitt skjønn erstattes av et regelverk som isteden øker produktsikkerhet og –kvalitet, og gir forbrukerne større grad av trygghet. Kostnadene ved å opprettholde forbudet mot e-sigaretter er simpelthen for store.

– Hva tenker du om skepsisen rundt bruk av e-sigaretter?

– Skepsis er sunt og den er lett å forstå. Som forsker i feltet lytter jeg med interesse til alle argumentene. Aktører på begge sider ser imidlertid ut til å mangle den nødvendige emosjonelle distanse til fenomenet de uttaler seg om, og debattklimaet er til tider dårlig. De mest optimistiske hevder de potensielle helsegevinstene ved å gjøre e-sigarettene tilgjengelig, kan sammenlignes med folkehelseeffekten fra antibiotika. De mer pessimistiske hevder e-sigarettene vil bidra til å forsinke røykeslutt, føre til dobbeltbruk, bli en inntaksmetode for narkotika, føre til forgiftninger, branner etc. Framveksten av e-sigarettene har til nå vært forbrukerstyrt. De har oppstått uten tobakkskontrollbevegelsenes samtykke og utviklet seg utenfor helsemyndighetenes kontroll. Mange er moralsk indignert over tanken på å tillate en atferd som ligner så mye på røyking. Skepsisen styrkes ved at den utskjelte tobakksindustrien etter hvert har begynt å teste markedet med egne produkter. For mange er det vanskelig å akseptere at noe positivt kan komme fra en industri med så dårlig omdømme. For oss forskere, som må studere fenomenet uavhengig av deres leverandører, er det en betinget entusiasme for e-sigarettene. Ut fra det vi nå vet om risiko og brukergrupper, tegner e-sigarettene til å redde langt flere liv enn de eventuelt vil komme til å ta.

 

Startsiden keyweb.no

Free WordPress Themes